VIKINGSKIP VED E6

Rett ved E6 før avkjøringen til Halden ligger Jellhaugen – en av Nordens største gravhauger. Nå har arkeologene oppdaget et vikingskip begravd rett ved haugen. Gjellestadskipet.

Vikingskip er så sjeldne at det er en sensasjon om arkeologene virkelig har funnet et nytt skip som kan tas opp av jorda, restaureres og stilles ut. Men det vil vi ikke få vite før utpå høsten da de første gravearbeidene kommer i gang. Kanskje er planker og spant råtnet bort i de mer enn 1000 årene som er gått siden skuta ble lagt i haug?

En rekonstruksjon av Gjellestadskipet i Halden. Vikingenes stridsskip, Draken, målte 20-25 meter i lengde med en besetning på 30–40 mann. Den var en skarpseiler spesielt bygd for overraskende «landhugg», raid og røvertokt. Et fryktet syn, særlig når de kom i «ulveflokker» på flere hundre. Svensker, dansker og nordmenn bygde omtrent identiske Draker gjennom hele vikingtiden. Det fantes også mye større skip – gjerne kongeskip – som var både lengre, bredere og høyere, som f.eks. Olav Tryggvasons «Ormen Lange». Foto: NIKU/7Reasons.

Skipet - som trolig er en Drake av samme type og størrelse som f.eks. Oseberg-skipet, klinkbygd, 22-23 meter langt med rom for 30-40 krigere – ble oppdaget nesten ved en tilfeldighet da man kjørte med GEO radar over jordet ved Jellhaugen. Samtidig fant man flere mindre gravhauger og tuftene fra fem langhus. Selve Jellhaugen – som etter sagnet har fått sitt navn etter Kong Jell som skal ligge begravet i haugen – er aldri skikkelig undersøkt av arkeologer.

«Draken», som vikingene kalte langskipene sine, var bygd for fart og manøvreringsdyktighet, og de hersket over havet ikke bare i Norden, men helt til England og Frankrike, Nord-Afrika og Nord-Amerika.

Haugen er 9 meter høy, rundt 80 meter i diameter og bygd opp av en jordmasse på 20 000 m3. Den er datert til 450-600 e.kr. Altså rett før det vi regner som vikingtid.

Det nye skipet mener man å kunne datere til år 800-900, og da er vi kommet til vikingtiden. «Draken», som vikingene kalte langskipene sine, var bygd for fart og manøvreringsdyktighet, og de hersket over havet ikke bare i Norden, men helt til England og Frankrike, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Norge hadde hundrevis av langskip langs kysten. Det samme hadde dansker og svensker. De fleste skipene gikk nok til bunns, ble ofret som brennende likkister for konger og andre herskere, eller ble lagt i haug – med døde herskere, hester og slaver om bord. Over det hele la man så en gravhaug for skipet, men disse haugene er slitt ned forsvunnet gjennom århundrers landbruk med plog og harv og hva det nå heter. Derfor ligger Gjellestadskipet nå bare 50 cm til 2 meter dypt. Det kan innebære at mye av skuta er råtnet vekk – og at man knapt har håp om å finne så mye av Draken intakt at den er mulig å gjenoppbygge. Men gravgavene – fra våpen og smykker til kjøkkenutstyr og pyntegjenstander – bør det være godt håp om å finne rester av.

Funnet av et nytt vikingskip er en internasjonal sensasjon og det blir sikkert folksomt i utgravningsområdet utover høsten. Når du kjører til Nordby butikksenter i Sverige, trenger du bare kikke litt til venstre før avkjøringen til Halden - så kan du ikke unngå å se Jellhaugen. Den er til og med flombelyst om kvelden!

Skipsgraven med Gjellestadskipet ble funnet ved Jellhaugen på Viksletta i Halden kommune. Bildet er tatt fra åkeren nordvest for haugen, der de nedpløyde gravene og tuftene ble oppdaget i 2018. Foto: Lars Gustavsen, 2019

VIKINGSVERD

Alle vikinger hadde ikke sverd. Sverdet var det ultimate våpen – dyrt og flott og like mye et statussymbol som et stridsverktøy. Sverd av ypperste kvalitet var så dyre at de var forbeholdt konger, jarler og elitekrigere. De flest sverd var trolig smidd i Norden, men de virkelig fiiiine sverdene var import fra fjernere strøk. Sverd var for øvrig «merkevare» og hadde du et sverd med varemerket ULFBERTH smidd inn i klingen, da visste du at du hadde det absolutt ypperste av smiekunst! Sverdene var tunge og med egg på begge sider. Gjerne ornamentert med sølv og gull og edle stener. Sverdene hadde en 70-90 cm lang klinge og var tunge enhånds-sverd og først og fremst beregnet på hugg og kutt. Du «duellerte» ikke med vikingsverd. Men selv om sverd var eksklusiv vare, er det funnet mer enn 300 sverd rundt om i hele Norge – noen så godt bevart at du i dag bare trenger å slipe eggen en smule og gå rett i kamp!

Vikinger flest sloss ikke med sverd, men med stridsøks og spyd. Øks var et dagligdags verktøy som alle nordmenn kunne svinge – i hugst eller i kamp. Rimelig å anskaffe og uhyre farlig i strid. Spyd ble brukt både som kastespyd og i nærkamp. Olav den hellige (egentlig kalt Olav Digre av samtiden fordi han var overvettes feit) skal ha blitt drept med spyd på kloss hold.

VISSTE DU FORRESTEN AT VIKINGENE ...

· Var glade i pynt og stas – tatoveringer var vanlige og mange fikk montert edelstener i tennene.

· Var sikre på at om de kunne dø i kamp, da ville de komme til Åsgård – et vikingparadis der man sloss på slagmarken om dagen, kom til live igjen om kvelden og hadde en heidundrende fest med øl (mjød) og svinekjøtt.

· At deres viktigste bytte når de angrep, var slaver: de tok til fange både kvinner og menn og barn. Noen beholdt de som arbeidskraft på gården – de fleste ble solgt.

· Gikk noen ganger i Holmgang: To mann på et lite skjær/holme – sloss med øks eller sverd til den ene var død.

· Sverget egentlig til Åsatru – en tro der Tor og Odin og andre guder styrte og ga hell og lykke. Kristendommen kom rett etter årtusenskiftet, men vikingene var vanskelige å kristne og måtte ofte velge mellom døpefonten og sverdeggen.

_ _ _