TUR MED BRÅSTOPP

Når man begir seg ut i verden, forblir man aldri uberørt og enkelte reiser setter dype spor. Bremsespor. Slike reiseminner gir få til null fine Kodak-øyeblikk til albumet, men de er verdt noen ord – om ikke annet, så til skrekk og advarsel!


Østers – en delikatesse som kan gjøre ufattelig mye ugagn.

Vi reiser mer og mer og lenger og lenger og ingen blir lenger imponert om du forteller at du har vært på ferie i Indonesia. Ingen blir heller overrasket om du forteller at du tilbrakte en uke av din dyrebare ferie på do. Allerede når du bestemmer deg for feriemål, kan du unngå noen av de aller verste katastrofene.


Eksempel 1:

Tenker du deg til India, bør du huske at begrepet «Dehli Belly» ikke er hentet ut av tomme luften. I mange land møter du en bakterieflora som krever solid helse og god reiseforsikring.

En ting er valg av land. Like viktig er det å velge spisesteder og meny. Dårlig vaskede grønnsaker – da ber du om trøbbel. Gatekjøkkener i tvilsomme bydeler er også å regne som ekstremsport. Og det hjelper lite at innfødte sitter på benker og spiser nettopp den kebaben som serveres: Lokalbefolkningen er stort sett immune for de bakteriene som vil sende deg og meg til nærmeste akuttmottak. For sikkerhets skyld kan du jo prøve å spise bare på de mest snobbete stedene, men det gir deg heller ingen garanti mot det vi nå snakker om: Diaré!


Eksempel 2:

Jeg ble en gang av ulike grunner invitert til en lunsj som viste seg å være det mest snobbete jeg har opplevd gjennom et liv med mange fine bevertninger. Stedet var for sikkerhets skyld Bois de Bologne (Buljongskogen, som vi kaller den) i hjertet av Paris. Restauranten var et jaktslott, serveringsdamene var høyreiste, flotte negresser i elegante rober, maten var østers og kaviar og drikke var selvfølgelig champagne av edleste årganger. Det hele pakket inn i musikk fra et strykeorkester. Allerede etter 10 minutter skjønte jeg at jeg hadde gått på en mine: Svette, dundrende hodepine og kvalme!

Jeg så for meg en liten en-spalters notis i Aftenposten: «Nordmann funnet død på hotellværelse i Paris».

Nå har jeg reist litt før og blitt matforgiftet både her og der, så jeg kom meg raskt inn i en taxi som fikk meg tilbake til hotellet der jeg kom meg opp på rommet og overende i sengen. Jeg skjønte at dette var alvor og fikk av meg klærne og kom meg på do der jeg fort fikk bekreftet alle mistanker. I Paris på sommertid er det ingen som kaster bort strøm på oppvarmede flisgulv, så det ble etter hvert kaldt å ligge der naken, men akkurat det var min minste bekymring der og da. Jeg tenkte at kanskje er det her jeg dør? Jeg så for meg en liten en-spalters notis i Aftenposten: «Nordmann funnet død på hotellværelse i Paris».

Så sluknet jeg som et lys og sov til kvelds på det iskalde gulvet. Da jeg fikk et gløtt av bevissthet, sjanglet jeg til døren og hengte opp «Do Not Disturb» på håndtaket før jeg dusjet og la meg på badegulvet igjen … sånn for sikkerhets skyld. Da jeg våknet utpå formiddagen neste dag, var jeg omtrent like syk og skiftet på å gå på do og dusje og kaste opp slim. Østersdiaré er omtrent det aller verste, er jeg senere blitt fortalt, og jeg tror det kan stemme. Denne dagen skulle jeg egentlig i et møte med Stein i Hamburg. Jeg fikk ringt og avblåst det.

Neste morgen følte jeg meg etter forholdene mye bedre. Jeg fikk dusjet og skiftet klær, sjekket ut av hotellet og bestilt ny flybillett til Hamburg og varslet min venn der om at jo, jeg er i live og jeg lander klokken ørten.


Klokken ørten venter Stein på flyplassen og da har jeg utrolig nok rukket å bli så sulten (husk at jeg ikke hadde spist annet enn en råtten østers siden i forgårs) at vi fort ble enige om å kjøre til Ringstrasse der restaurantene ligger på rad. Slutten på dramaet kan du nesten gjette selv: Jeg overspiste, fikk ny magesyke og lå et døgn på hotellet i Hamburg før jeg i miserabel form landet i Norge igjen.


Til katastrofelisten kan jeg så klart tilføye kebabforgiftning på en strand i Tyrkia, biff-forgiftning i Brussels og andre store og små viderverdigheter i matfatene rundt omkring.


Hva kan du og jeg lære av dette?

Du kan gjøre som skilandslaget og ta med deg egen baker, brunost og norsk mjølk hjemmefra og bo i isolat. Du kan ta med deg medisiner type hurtigtørkende cement for akutt nødhjelp etc. etc. Eller du kan stupe i det – igjen – og leve etter mottoet: Ut på tur, aldri sur!


_ _ _