STOPP TYVEN!
Når søte gamle damer slår inn på forbryterstien.
For et par dager siden havnet jeg bak en butikktyv i nærbutikken vår på Skillebekk.
Tyven var en eldre dame jeg har sett i nabolaget flere ganger gjennom mange år. En helt alminnelig dame i pensjonsalder - grått hår og vanlig kledt med stor håndveske og hatt.
Nærbutikken vår er trang og overfylt med varer og du må åle deg sidelengs frem for å finne det du skal. Jeg havnet bak damen inne i kjøleavdelingen. Hun hadde tatt med seg en liten handlekurv i plast og i den la hun en melkekartong samtidig som hun la en tube majones og en skinkepakke ned i sin egen håndveske.
Nei da, det var ingen forglemmelse eller «feilarkivering». Hun dekket godt til over tyvgodset og ruslet videre på sin handlerunde og fordi dette er en liten butikk, ble det til at jeg også havnet bak henne i køen til kassa.
I kassa leverte hun det hun hadde i handlekurven, betalte i kontanter, ruslet ut av butikken og forsvant.
Hun dekket godt til over tyvgodset og ruslet videre på sin handlerunde
Skillebekk er et lite sted i verden der alle kjenner alle i hvert fall av utseende. Og vi kjenner godt de som betjener nærbutikken og sitter i kassa der.
Og så tenker du selvsagt: Skulle jeg pent og forsiktig sagt til damen at hun kanskje hadde vært så uheldig å putte varer i feil kurv? Eller skulle jeg vært brutal og sagt det til henne (og kassadamen) da hun betalte for varene sine?
Jeg gjorde ingen av delene. Jeg betalte for mine varer og gikk hjem.
Jeg mener å ha lest at mesteparten av svinnet i butikkene skyldes at egne ansatte forsyner seg av varene. Jeg leste til og med en artikkel om en dame som jobbet i en sykkelfabrikk og som hver dag kom til jobben uten sykkel – og syklet hjem ved arbeidstidens slutt. Det er kanskje bare tull, men at svinnet er stort i mange bransjer, det er sikkert. Jeg kjenner en kar som jobber på en bensinstasjon. Han sier «vis meg ditt bagasjerom, og jeg skal si deg hvor du jobber!». Og hvem kan med hånden på hjertet si at de aldri har tatt med seg en kulepenn eller et viskelær hjem fra arbeidsplassen?
En gang i livet hadde jeg sommerjobb på tapperiet til Vinmonopolet. Der ble de ansatte sjekket for flaskegods dersom de fikk rødt lys ved utgangen. Derfor ble brennevinet helst smuglet ut i magen med en kjapp drink når arbeidstiden var slutt.
Hva er egentlig butikktyveri? Alle er enige om at når tyven rygger inn med varebil gjennom vindusruta i smykkebutikken, da er det tyveri og vi fomler frem mobiltelefonen og ringer politiet. Eller når tyven dundrer inn i banken med revolver i neven og truer til seg kontantene fra de som sitter bak skranken.
Men hva med gamle damer?
Jeg aner ikke om «vår» dame lever på minstepensjon eller har madrassen full av penger. Om hun er gift eller bor alene – har barn og barnebarn eller er kleptoman eller lettere senil. Kanskje hun nasker med seg varer for en hundrings hver gang hun er i en butikk – eller kanskje hun debuterte som butikktyv akkurat den dagen jeg så henne.
Uansett: Jeg hadde hverken mot eller mage til å gjøre noe annet enn å observere … og holde kjeft.
Om du synes det var feigt og usselt gjort eller har andre synspunkter, hører jeg gjerne fra deg!
_ _ _