NATT I ROMA (Del 2:3)

NOVELLE

En romantisk middag ender i et mordmysterium.


Betjeningen var i ferd med å bre en bordduk over liket, men stanset på Martins ordre. Hans kone måpte.

– For himmelens skyld. Martin! Dette er ikke noen ”fins det en lege om bord?”-situasjon, akkurat! La italiensk politi ordne opp!

– Slapp av, jeg bare bistår med å sikre åstedet til de kommer.

Politiet ankom raskt og tok inn synet av liket som lå på ryggen med masten kneisende som på en fullrigger.

Madonna! Er det sånn rigor mortis virker? En ung betjent gjorde store øyne.

Avhørene begynte. Gjestene fikk gå etter hvert som de hadde oppgitt navn og kontaktinformasjon. Politiet konsentrerte seg om personalet. Martin ble igjen og nøt status som en slags nøkkelperson og hovedvitne. Hans kone ruslet utenfor hvor flere sto og røyket. Hun satte seg i den berømte Spansketrappen og snuste inn natteluften. Noen stanset rett ved. Hun åpnet øynene og oppdaget den italienske herren fra nabobordet på trinnet nedenfor.

En godt måltid og en voldsom, brunstig død. Hva er vel mer italiensk enn det?

– Jeg håper De unnskylder? Spurte han og fisket frem et elegant etui fra jakken.

Hun forsikret ham om det og tok til og med imot en smal sigarillo, selv om hun ikke hadde røyket siden studentdagene.

Han nikket mot restauranten. – Deres mann? Han hjelper politiet? Sì?

Hun nikket og gjengjeldte spørsmålet.

– Min kone? Han lo lett. – Politiet har ikke snakket med henne enda. Hun ba meg gå. Men la oss prate om noe hyggeligere. De er i Roma på besøk, eh? Hva synes De?

– Det var ikke akkurat slik jeg forestilte meg en italiensk aften.

– Si ikke det! En godt måltid og en voldsom, brunstig død. Hva er vel mer italiensk enn det?

Hun måtte le. – Jeg er redd jeg tenkte i mer konvensjonelle baner. Vin, iskrem, Fontana di Trevi …

– Ah. De har fullkomment rett. La oss se hva vi kan rette på. For det første … vin. Han holdt frem en åpnet champagneflaske. Hun måpte.

– Fikk De virkelig lov til å ta med Dem flasken ut fra restauranten?

Han blunket lurt og skjenket to rene glass. – Politisjefen er en venn av meg. Cin cin!

Hadde hun vært sitt sedvanlige selv, hadde hun nok tenkt seg om både en og to ganger. Men hun var i Roma, med vin, fullmåne og en oppmerksom mann. Martin hadde drømmekvelden sin sammen med italiensk politi. Hvorfor skulle ikke hun også hygge seg?

Martin var, som hans kone gjettet, uanstendig lykkelig, de tragiske omstendigheter tatt i betraktning. Det var en sann svir for ham å se italiensk politi i arbeid. Slik effektivitet! Slik besluttsomhet! Slik hadde nok Julius Caesar og co. også opptrådt i Romerrikets velmaktsdager.

– Senator Libretto er en innflytelsesrik mann, forklarte etterretningssjefen avmålt. – Det er usannsynlig at mord på en ryddegutt inngår i hans sysler!

Rettsmedisineren dro seg gummihanskene med et smell og fastslo forgiftning. Neppe noe raffinert. En overdose Viagra kombinert med noe stimulerende, som amfetamin eller Ritalin, ville kunnet gi de foreliggende symptomene. Utvidete blodårer og forhøyet blodtrykk forårsaket neseblodet og til slutt en massiv overbelastning av hjertet.

– Så … han fikk slag? Etterforskningslederen rynket på nesen. – En så ung og slank mann?

Ved disse ordene hadde en ung kelner knekt sammen i krampegråt, og fryktet for sitt liv. Han hadde drukket av den samme vinen som avdøde, og hadde siden gjennomlevd den verste ventetiden i sitt liv, mens han holdt et nervøst øye med sine nedre regioner. Med en skjelvende finger pekte han ut vinen. En flaske dyr champagne og to høye glass som sto uskyldig og gjenglemt på en benk. Vinkelneren ble halt frem etter nakkeskinnet og forklarte at vinen var blitt brakt tilbake til kjøkkenet fordi den ikke falt i smak hos gjesten.

– Hvem åpnet flasken og serverte vinen?

– Det var meg, Signor.

– Og De brakte den tilbake til kjøkkenet?

Sì, Signor.

Etterforskningslederen nikket tilfreds. – Anhold il sommelier.

– Nei, nei! Jeg er uskyldig!

– Den døde pekte Dem ut, overbevist om det motsatte.

– Men … jeg åpnet vinen ved bordet. Gjesten kan bevitne at folien og korken var intakt!

– Hvem var gjesten?

Signor Libretto.

Den Signor Libretto? Giovanni Libretto? Senatoren?

Vinkelneren nikket ivrig. Navnet sa ikke Martin noe som helst, men han følte likevel at enkelte ting måtte påpekes.

– Kan ikke denne Libero … øh, gjesten, ha forgiftet vinen?

Alle snudde seg og så på ham.

– Senator Libretto er en innflytelsesrik mann, forklarte etterretningssjefen avmålt. – Det er usannsynlig at mord på en ryddegutt inngår i hans sysler! … Betjent! Er Signor Libretto fortsatt her?

– Jeg sjekker med én gang, sjef!

Like etter kom Signora Libretto seilende inn med orkan i kjølvannet. – Hva er dette? Betjentene sier at jeg ikke får dra hjem! Jeg forlanger–

SignoraLibretto! Jeg beklager, men vi har noen flere spørsmål til Dem og Deres mann.

Betjenten kom andpusten tilbake. – Libretto har gått! Vitner sier at han forsvant til fots nedover Spansketrappen med en kvinne!

Det lød et fnys fra den unge Signora. – Herregud så patetisk! Han har gått med damen fra nabobordet.

– Hvem? Etterforskningssjefen strevde med å holde tritt.

– Den blonde! Turisten!

Martin blunket forvirret. – Linda?

– Hvem? Etterforskningssjefen ble stadig mer frustrert.

– Min kone, sa Martin.

Din kone? Hvor er hun?

– Jeg … vet ikke.

– Det er jo det jeg sier til dere! Sa Signora Libretto. – De dro sammen! Garantert!

Martin så ut som han hadde falt ned fra månen.

– Vi skal finne henne, signor, sa etterforskningslederen. –De kan ikke ha gått langt. Kan du beskrive henne? Hva har hun på seg?

Spørsmålene haglet. Martin svettet. Han kunne for sitt bare liv ikke huske hva hans kone hadde på seg eller om hun hadde noen spesielle kjennetegn.

Etterforskningslederen kvalte et sukk. – Jeg synes De sa at dere var gift?

– Ja, vi er i Roma for å feire bryllupsdagen vår.

Italieneren hevet et irettesettende øyebryn, men unnlot å kommentere.

Bene. La oss anta at hun bare har gått en liten tur. Vi er midt i Roma. Hva kan ha tiltrukket henne? Vindusutstillinger? Barer?

Martin anstrengte hjernen til den nesten sprengtes. Hva var det hun hadde snakket om? Mast om allerede før de reiste hjemmefra … Noe fra en romantisk suppefilm, ganske sikkert.

– Vent. Vent. Du allstyrende! Jeg vet … jeg vet hvor hun er! Fontenen. Den pokkers fontenen. Fontana …

– Fontana di Trevi, Signor. Etterforskningslederen var allerede i bevegelse mot døren. – Andiamo!

_ _ _


(Fortsettes med Del 3)