HARDBARKET HUMOR
Man tenker kanskje at det ikke ble begått god litteratur i vikingtiden, men da tar man skammelig feil. Man kan også villedes til å tenke at vikingene ikke fant stort å le av midt oppi sjøslag og strandhugg, men da er man – som sagt – villedet. Skal vi tro litterære kilder fra den gang, hadde vikingene mye moro. Mange av favoritthistoriene lever den dag i dag, men for ordens skyld gjenforteller vi gjerne en av dem her.
Snorre Sturlason (1179-1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald (dikter). Han er best kjent som forfatter av Den yngre Edda og Heimskringla, to av Norges viktigste bokverk. Snorre medvirket også til at Island kom under den norske kongen i 1262. Snorre har skrevet utførlig om alle nordiske – og særlig norske – konger og jarler og om alle viktige kamper mellom nordiske land i vikingtiden. Det bildet han tegner er blodig og barskt, men det åpner også for «vikinghumor» … også av det hardbarkede slaget. Vi har hentet et avsnitt fra Snorres beretning om Olav Tryggvason (som selv noen år senere falt i sjøslaget ved Svolder).
Et stort sjøslag har nettopp funnet sted mellom norske Håkon jarl og en flåte skip med jomsvikinger (en spesielt tøff gruppe som var kjent for sterk disiplin. Det hevdes at de sloss for høystbydende). Det ble en «hard og stygg» strid og mange falt – flest fra Håkons hær, for jomsvikingene sloss både djervt og modig og kvast og skjøt piler som slo tvers gjennom skjoldene. Da jomsvikingene omsider var slått og skipene deres ryddet for folk, ble lederen Vagn og tretti andre ført opp på land og bundet.
Snorre skriver:
Vagn og hans menn satt på rekke på en tømmerstokk. Torkjell (en av Håkons menn) hadde ei stor øks, og hogg dem ned én etter én. Vagn og de andre var bundet med et tau om føttene, men hendene var fri.
En av dem sa: "Jeg har ei nål her i handa. Den vil jeg stikke i jorda om jeg fortsatt skjønner noe etter at hodet er av meg."
Torkjell hogg hodet av ham og nåla falt ut av hendene på fangen.
Atten ble drept på samme vis. Den neste i rekka var en vakker mann med langt, gyllent hår. Han sveipte håret fram over hodet, strakte fram halsen og sa: "Ikke søl blod i håret!"
En av jarlens hirdmenn grep tak i håret hans og holdt det fast. Men idet Torkjell løftet øksa og hogg, nappet vikingen til seg hodet så hardt at den som holdt håret gav etter. Øksa falt ned på begge hendene hans og kappet dem av før den gikk rett i bakken.
Da kom Håkons sønn, Eirik jarl, til og spurte: "Hvem er denne vakre mannen?"
"De kaller meg Sigurd" sa vikingen, "og jeg går for å være sønn av Bue. Ennå er ikke alle jomsvikinger døde."
"Du må være en sann sønn av Bue. Vil du ha grid (nåde)?» spurte Eirik jarl.
«Det kommer an på hvem som byr», svarte Sigurd.
«Den byr som har makt til det» ,sa jarlen. «Jeg er Eirik Jarl.»
«Da sier jeg ja», sa den vakre Sigurd. Så ble han løst av tauet.
Bøddelen, Torkjell Leira, sa: «Jarl, om du vil gi grid til alle disse mennene, så skal iallfall Vagn Åkesson aldri gå levende herfra.»
Dermed sprang han fram med løftet øks. Skarde, en av de dødsdømte vikingene, slengte seg overende i tauet og falt foran føttene hans, så Torkjell falt så lang han var over ham. Raskt grep Vagn øksa, løftet den høyt og hogg Torkjell i hjel.
Nå sa jarlen: «Vagn, vil du ha grid?» - «Ja, det vil jeg», sa han, «om vi kan alle få det sammen.» «Løs dem fra tauet», sa Jarlen.
Dette ble gjort. Da var atten drept og tolv fikk grid. Dernest gikk de over valplassen og de falne og bar hærfanget (stridsbyttet) til deling; 25 av jomsvikingenes skip var ryddet (alle om bord drept).
Det er lett å se at vågemotet til Vagn og jomsvikingene hans må ha høstet mye leven og moro under gjenfortellingene. Etter at man selv har klasket seg på lårene og tørket lattertårene, kan man glede seg med tanken på at Snorres nedtegnelser er fulle av slike lystige øyeblikk. Om du synes viking-humor ga mersmak, kan det hende vi byr på mer fra Snorre senere.
Av Gunnar Holm
_ _ _
