DA KLOKKA KLANG (Del 1:2)


Rosenhoff er vår skole så kjær

Den beste i vår by den gjør oss gla’ og kry

(Heftige detaljer – aldersgrense 7 år)

I dag skal du få bli med en tur til Rosenhoff Skole som ligger på Sinsen på kanten av Torshovdalen.

Med en slik beliggenhet samler denne folkeskolen elever fra både Sinsen og Rosenhoff, Carl Berner, Torshov og Øvre Grünerløkka og til og med helt fra Vika. Du går der i sju år (eller mer, avhengig av om du «dumper» og må ta skoletrinn om igjen). Når du endelig kommer ut fra Rosenhoff, går veien rett videre til yrkesskoler av alle slag, framhaldsskolen, «rasken» i tre år eller artium som tok fem år. Eller du blåser i mer boklig lærdom og tar jobb som hjelpemann på bil, drar til sjøs eller noe sånt. For mange blir folkeskolen den eneste formelle (?) utdannelse de får å vise til senere i livet. Veldig få går fra Rosenhoff til eksamen artium – enda færre til universitetsutdannelse.

På denne første skoledagen i 1949, har mutter’n pyntet oss litt. Vannkjemmet hår, plasterlapper på alle skorper og sår, knebukser, ny, blå ransel, sko fra Speider Sport (med såler tett besatt med skobespar), skjorte med hull på albuene (men det gjør ikke så mye, for utenpå skjorta har du) hjemmestrikket, tynn genser med stoppede albuer.

Å krysse malingstreken, regnes som den største dødssynd. Ellers er skolegården en jungel der alt er lov!

Det er flere fra Rosenhoffgata på vei mot skolen – noen lange rekler på 14 år klar for siste skoleår - pluss du og jeg og en haug med andre drittunger som heller aldri har sett en skolepult før. Det er noen jentunger på vei også, men de bryr vi oss lite om. Husk: Vi er bare sju år og det er ennå langt igjen til puberteten!

Forsering av trafikkert vei til Rosenhoff skole, 1952. Kilde: Oslobilder.no

Skoledagen begynner med skolefrokost. Bare fire år etter krigen er det ikke like mye orden på det daglige brød i alle familier. Om vi fortsatt får svenskesuppe, aner jeg ikke, men vi lærer til gjengjeld at åpningen på enhver skoledag er skolefrokosten! Den serveres i et stor matsal og er for mange unger dagens eneste skikkelige måltid. Skolefrokosten består av melk i blikk-krus, grove brødskiver, knekkebrød, kålrot, brun ost og et eple eller en gulrot. Den blir inntatt under total stillhet og lærernes vaktsomme øyne. Mat og drikke er ikke noe du kødder med!

Så bærer det ut i skolegården der vi blir stilt opp etter hvilken klasse vi tilhører. Skolegården er selvsagt delt i to med tydelig hvit stripe. Jenter på sydsiden – gutter på den andre. Å krysse malingstreken, regnes som den største dødssynd. Ellers er skolegården en jungel der alt er lov!

Vi havner i 1A der klasseforstanderen er ei ganske hurpete gammal dame som jager oss inn på to rekker. Når hele bølingen fra 1. til 7. klasse har funnet sine plasser og står så stille som overlæreren kan akseptere, er det marsj inn – klasse for klasse – til klasseværelsene. Jeg tror det var slik at alle småskoleklasser hadde kvinnelig lærer, mens du fikk mannlig lærer fra fjerde klasse og oppover.

Blyant og gammeldags penn med pennesplitt er eneste skriveredskaper og en elev fra en klosterskole i 1449 ville sikkert kjenne seg igjen med en gang. Ingen utvikling på 500 år.

I klasseværelset står pultene på rekke og rad. Vår klasse teller vel 25 unger sånn omtrent. Kateteret står opphøyd foran en diger og godt brukt tavle. Under tavla henger en sliten svamp – en elev får ansvaret for å tørke tavla og væte svampen hver dag. Store kart over Europa og Afrika, tegninger av eksotiske dyr og fugler og blomster med voldsomme støvbærere står sammenrullet i et skap der det også står en blankpusset «kaffekanne» i messing. Det skal vise seg at den er full av blekk.

Hver pult har lokk å åpne og under lokket kan du ha papirer og bøker. Oppe i høyre hjørne av skriveplata er det et rundt blekkhus – når du går tom, kan du etterfylle med blekk fra frøkens store messingkanne. Blyant og gammeldags penn med pennesplitt er eneste skriveredskaper og en elev fra en klosterskole i 1449 ville sikkert kjenne seg igjen med en gang.

I første time går vi gjennom ukens timeplan med spennende temaer som skrivning og regning, geografi, sang, gymnastikk og sløyd. Kristendomskunnskap har romslig plass på timeplanen – det er plass nok til det, for jøder hadde kanskje fortsatt ikke adgang til riket (?) og det var langt mellom negre og muslimer. Vi bruker lang tid på timeplanen, for ingen av oss kan lese eller skrive og må i stedet få det hele detaljert forklart av frøken.

Så bærer det ut til første friminutt. Den mest populære leken er «hest og rytter» og går ut på at en liten stakker skal sitte på skuldrene til en stor bølle. To og to barker «ekvipasjene» sammen og så gjelder det å rive rytteren av motstanderens hest. Det kan gå for seg så blodet skvetter. Snøballkrig er forbudt, men like fullt veldig populært. Ellers er vanligste underholdning rett og slett slagsmål på tørre nevene. To og to – eller i «mølje» på guttenes side. Jentene hoppet vel paradis, vil jeg tro?

Med dobesøk ute av mulighetenes verden, forsvant også muligheten til seksualopplysning på Rosenhoff.

Selv velger jeg første friminutt til å debutere på guttedoen som ligger i kjelleren på guttesiden av skolegården. Du går ned noen få steintrappetrinn, og så er du i Dantes inferno. Det er nemlig de største gutta i 6. og 7. klasse som eier doen. Går en førsteklassing inn der, blir han snudd opp-ned og satt på hodet i nærmeste doskål som knapt har vært vasket siden skolen sto ferdig i 1917. Etter innvielsesbadet blir du kastet ut døra - tilbake i skolegården. Første dag på skolen får jeg altså bade i do. Neste dag velger jeg å tisse i buksene. Tredje dag har jeg og urinblæra lært oss å holde på urinskvetten skoledagen gjennom og gå på do når vi kommer hjem. Med dobesøk ute av mulighetenes verden, forsvant også muligheten til seksualopplysning på Rosenhoff. Lærere og lærerinner betakket seg for å gi oss kunnskap om sånt - og uten tilgang til tegninger og kunnskapsord på doveggene, måtte hver enkelt elev finne ut av dette på egen hånd!


_ _ _


(Fortsettes med Del 2)